Bokmålsordboka
kulminasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kulminasjon | kulminasjonen | kulminasjoner | kulminasjonene |
Opphav
jamfør kulminereBetydning og bruk
- høydepunkt i et forløp eller en utvikling;
Eksempel
- dette er kulminasjonen av mange års hardt arbeid
- høyeste og laveste punkt i banen til et himmellegeme;