Bokmålsordboka
kulminering
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kulminering | kulmineringen | kulmineringer | kulmineringene |
| hunkjønn | ei/en kulminering | kulmineringa | ||
Betydning og bruk
- høydepunkt i et forløp eller en utvikling
- høyeste eller laveste punktet på banen til et himmellegeme