Bokmålsordboka
ku
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ku | kuen | kuer | kuene |
| kyr | kyrne | |||
| hunkjønn | ei/en ku | kua | kuer | kuene |
| ei/en ku | kyr | kyrne | ||
Opphav
norrønt kú, dativ og akkusativ av kýrBetydning og bruk
- hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
- ha både kyr og geiter;
- kyrne står på båsen;
- kua rauter;
- hun må stelle kyrne
- kjøtt av ku (1)
- klossete eller dum person
Faste uttrykk
- hellig ku
- ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
- noe som ikke kan røres eller kritiseres
- saken har lenge vært en hellig ku i partiet
- kua glemmer at hun har vært kalvvoksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
- som kua i en grønn engså bra som en kan ha det