Bokmålsordboka
kløft
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kløft | kløften | kløfter | kløftene |
| hunkjønn | ei/en kløft | kløfta | ||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med kløyveBetydning og bruk
- sted der noe kløyver seg og lager vinkel
Eksempel
- en kløft i treverket
- synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
Eksempel
- ha kløft i haka;
- kløfta mellom brystene
- bratt og langsgående fordypning i terrenget;
Eksempel
- elva fosset dypt nede i en kløft;
- følge en kløft mellom fjellene;
- en kløft i bergveggen
- i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
Eksempel
- kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
- en kløft mellom tro og viten
- som etterledd i ord som
- generasjonskløft
- utdannelseskløft
- del av løk;
Eksempel
- to kløfter hvitløk