Bokmålsordboka
klappe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klappe | klapper | klappa | har klappa | klapp! |
| klappet | har klappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klappa + substantiv | klappa + substantiv | den/det klappa + substantiv | klappa + substantiv | klappende |
| klappet + substantiv | klappet + substantiv | den/det klappede + substantiv | klappede + substantiv | |
| den/det klappete + substantiv | klappete + substantiv | |||
Opphav
norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtyskBetydning og bruk
- slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
Eksempel
- publikum klappet og klappet;
- sangeren ble klappet inn igjen på scenen
- slå flater mot hverandre;slå sammen
Eksempel
- klappe sammen boka;
- klappe snøen av skiene;
- klapp igjen kjeften!
- jevne og banke til
Eksempel
- klappe til jorda rundt en plante
Eksempel
- klappe på skulderen;
- klappe noen kjærlig på kinnet;
- klappe hunden
- om fartøy: legge til
Eksempel
- båten klappet til kai
- om hjerte: slå urolig
Faste uttrykk
- klappe sammenbryte sammen
- da mannen døde, klappet hun helt sammen
- klappe tilslå hardt (med flat hånd)
- jeg ble så sint at jeg klappet til ham
- klappet og klarhelt ferdig;
helt i orden- alt er klappet og klart til festen