Bokmålsordboka
kjærtegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjærtegne | kjærtegner | kjærtegna | har kjærtegna | kjærtegn! |
| kjærtegnet | har kjærtegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjærtegna + substantiv | kjærtegna + substantiv | den/det kjærtegna + substantiv | kjærtegna + substantiv | kjærtegnende |
| kjærtegnet + substantiv | kjærtegnet + substantiv | den/det kjærtegnede + substantiv | kjærtegnede + substantiv | |
| den/det kjærtegnete + substantiv | kjærtegnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
berøre ømt og kjærlig;
klappe, stryke
Eksempel
- kysse og kjærtegne noen