Artikkelside

Bokmålsordboka

kjekle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kjeklekjeklerkjeklahar kjeklakjekl!kjekle!
kjeklethar kjeklet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kjekla + substantivkjekla + substantivden/det kjekla + substantivkjekla + substantivkjeklende
kjeklet + substantivkjeklet + substantivden/det kjeklede + substantivkjeklede + substantiv
den/det kjeklete + substantivkjeklete + substantiv

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjekle om noe