Bokmålsordboka
hette
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hette | hetten | hetter | hettene |
| hunkjønn | ei/en hette | hetta | ||
Opphav
norrønt hetta; av hattBetydning og bruk
- hodeplagg som dekker hodet og halsen, ofte festet til anorakk eller lignende
Eksempel
- regnjakke med hette;
- bruke hetta på anorakken
- noe som i form eller bruk minner om en hette (1)
Eksempel
- fjellet hadde fått en hette av nysnø på toppen
- som etterledd i ord som
- avtrekkshette
- tåhette
Faste uttrykk
- få hettabli helt fortumlet;
miste evnen til å tenke klart