Bokmålsordboka
-het
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en -het | -heten | -heter | -hetene |
| hunkjønn | ei/en -het | -heta | ||
Opphav
av mellomnorsk -heit; av lavtysk -he(i)t, opprinnelig selvstendig ord ‘måte, beskaffenhet’Betydning og bruk
suffiks brukt til å danne substantiv særlig av adjektiv;
i ord som dumhet, enhet, ensomhet, godhet, menneskehet og tilgjorthet