Bokmålsordboka
dumhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dumhet | dumheten | dumheter | dumhetene |
| hunkjønn | ei/en dumhet | dumheta | ||
Opphav
av dumBetydning og bruk
- manglende forstand eller omtanke
Eksempel
- det var hans egen dumhet
- toskete, uklok handling, ytring eller lignende
Eksempel
- den sinnataggen kunne lett gjøre en dumhet;
- komme med dumheter;
- begå en dumhet;
- ingen dumheter nå!