Artikkelside

Bokmålsordboka

dumhet

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen dumhetdumhetendumheterdumhetene
hunkjønnei/en dumhetdumheta

Opphav

av dum

Betydning og bruk

  1. manglende forstand eller omtanke
    Eksempel
    • det var hans egen dumhet
  2. toskete, uklok handling, ytring eller lignende
    Eksempel
    • den sinnataggen kunne lett gjøre en dumhet;
    • komme med dumheter;
    • begå en dumhet;
    • ingen dumheter nå!