Bokmålsordboka
havn 2, hamn
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hamn | hamnen | hamner | hamnene |
| en havn | havnen | havner | havnene | |
| hunkjønn | ei/en hamn | hamna | hamner | hamnene |
| ei/en havn | havna | havner | havnene | |
Opphav
norrønt hǫfn; av ha (2Betydning og bruk
Eksempel
- bruke jordet som havn for hestene