Artikkelside

Bokmålsordboka

havn 2, hamn

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen hamnhamnenhamnerhamnene
en havnhavnenhavnerhavnene
hunkjønnei/en hamnhamnahamnerhamnene
ei/en havnhavnahavnerhavnene

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som havn for hestene