Bokmålsordboka
beitemark 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en beitemark | beitemarken | beitemarker | beitemarkene |
hunkjønn | ei/en beitemark | beitemarka |
Betydning og bruk
- mark (1, 2) som blir brukt til beite (2, 1)
Eksempel
- saftige beitemarker
- i overført betydning: område en kan få noe ut av
Eksempel
- organiserte kriminelle på jakt etter nye beitemarker