Artikkelside

Bokmålsordboka

grue 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen gruegruengruergruene
hunkjønnei/en gruegrua

Opphav

fra lavtysk, beslektet med grav (1; samme opprinnelse som gruve

Betydning og bruk

åpent, innendørs ildsted (med pipe)
Eksempel
  • fyre opp i grua