Bokmålsordboka
gren 1, grein 2
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grein | greinen | greiner | greinene | 
| en gren | grenen | grener | grenene | |
| hunkjønn | ei/en grein | greina | greiner | greinene | 
| ei/en gren | grena | grener | grenene | |
Opphav
norrønt greinBetydning og bruk
- del av et tre som vokser ut fra stammen;grov kvistEksempel- treets grener
 
- noe som minner om en gren (1, 1);noe som grener seg utEksempel- den ene grenen på geviret;
- en gren av elva
 
- sidelinje av en slekt;jamfør slektsgrenEksempel- i vår gren av slekta
 
- undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignendeEksempel- en gren av matematikken
 - som etterledd i ord som
- forsvarsgren
- idrettsgren
 
 
Faste uttrykk
- på den grønne greni en god økonomisk situasjon
- sage over grenen en selv sitter påødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv