Bokmålsordboka
gjenge 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gjenge | gjengen | gjenger | gjengene |
intetkjønn | et gjenge | gjenget | gjengagjengene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gjenge | gjengen | gjenger | gjengene |
intetkjønn | et gjenge | gjenget | gjengagjengene |