Bokmålsordboka
hengsel
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hengsel | hengselen | hengsler | hengslene |
| hunkjønn | ei/en hengsel | hengsla | ||
| intetkjønn | et hengsel | hengselet | hengselhengsler | hengslahengslene |
Opphav
av henge (1Betydning og bruk
dreibart forbindelsesledd (av metall) som dør, vindu, port eller lignende er festet med
Eksempel
- løfte døra av hengslene
Faste uttrykk
- gå av hengslenekomme i ulage
- verden går av hengslene