Bokmålsordboka
gaffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gaffel | gaffelen | gafler | gaflene |
Opphav
fra lavtysk; trolig beslektet med gap (2Betydning og bruk
- redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
Eksempel
- kniv, skje og gaffel
- som etterledd i ord som
- høygaffel
- innretning som ligner på en gaffel (1) til å holde eller feste noe med
Eksempel
- gaffelen på en sykkel
- som etterledd i ord som
- stemmegaffel
- åregaffel
- rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
- i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer
Faste uttrykk
- på gaffeleninnenfor rekkevidde
- ha seieren på gaffelen
- skrive regning med gaffelta grovt betalt
- dette firmaet skriver regninger med gaffel