Bokmålsordboka
frisk 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| frisk | friskt | friske | friske | 
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form | 
| friskere | friskest | friskeste | 
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som ferskBetydning og bruk
- som ikke har begynt å tape seg;fersk, god, uskjemt, renEksempel- friske egg;
- friske grønnsaker;
- friske blomster;
- frisk luft;
- ha frisk pust
 
- fornyet, usvekketEksempel- friskt mot;
- slippe til friske krefter;
- leve i friskt minne
 
- nylig hendt eller laget;ferskEksempel- friske spor;
- friske inntrykk
 
- livlig, kvikk, feiendeEksempel- friske farger;
- frisk kjøring;
- et friskt oppgjør;
- friske fraspark;
- godt spill og friske takter i laget
 - brukt som adverb- vinden blåste friskt
 
 
- direkte (3), vågal, ureddEksempel- hun holdt en frisk tale i FN
 
- forfriskende, svalende;kaldEksempel- et friskt bad;
- friskt vær;
- det er friskt på fjellet i dag
 
Faste uttrykk
- frisk brismiddels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund