Bokmålsordboka
usvekket, usvekka, usvekt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usvekka | usvekka | usvekka | usvekka |
| usvekket | usvekket | usvekkede | usvekkede |
| usvekkete | usvekkete | ||
| usvekt | usvekt | usvekte | usvekte |
Betydning og bruk
like god, uforminsket
Eksempel
- med usvekket interesse;
- fortsette med usvekket kraft