Artikkelside

Bokmålsordboka

forvikling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en forvikling	forviklingen	forviklinger	forviklingene
hunkjønn	ei/en forvikling	forviklinga	forviklinger	forviklingene

Opphav

fra tysk; av for- ( og vikle

Betydning og bruk

innfløkt situasjon;

komplikasjon (1);

forvirring, misforståelse

Eksempel

diplomatisk forvikling;
hvordan kan slike forviklinger unngås?
dermed er det duket for forviklinger og lureri