Bokmålsordboka
innfløkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| innfløkt | innfløkt | innfløkte | innfløkte |
Opphav
jamfør norrønt flǿkja ‘gjøre floket’Betydning og bruk
komplisert, innviklet, vanskelig
Eksempel
- et innfløkt problem;
- et innfløkt regelverk