Bokmålsordboka
fjære 1, fjøre 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fjære | fjæren | fjærer | fjærene |
| en fjøre | fjøren | fjører | fjørene | |
| hunkjønn | ei/en fjære | fjæra | fjærer | fjærene |
| ei/en fjøre | fjøra | fjører | fjørene | |
Opphav
norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjernBetydning og bruk
- periodisk fall i vannstanden i havvann;fallende sjø
Eksempel
- flo og fjære påvirker isen i fjordene
- laveste vannstand når sjøen har falt;
Eksempel
- tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
- del av strand som er tørr ved lavvann
Eksempel
- plukke skjell i fjæra;
- livet i fjæra
Faste uttrykk
- fjære sjø