Bokmålsordboka
farbar
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| farbar | farbart | farbare | farbare |
Opphav
fra tysk; av fare (2Betydning og bruk
- mulig å trafikkere;framkommelig, åpen
Eksempel
- veien blir farbar igjen i neste uke
- i overført betydning: brukbar (2)
Eksempel
- forhandlinger er den eneste farbare vei