Bokmålsordboka
alt 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en alt | alten | alter | altene |
Opphav
gjennom italiensk, fra latin; av altus ‘høy’, opphavlig om høy mannsrøstBetydning og bruk
- dyp kvinne- eller barnestemme
Eksempel
- en fyldig alt;
- synge alt
- sanger(inne) med alt (1, 1)
Eksempel
- alter og sopraner
- dypeste kvinne- eller barnestemme i en korsats
- parti for alt (1, 2) i en komposisjon
- brukt som førsteledd i sammensetninger: instrument i samme leie som en alt (1, 1)
- i ord som
- althorn
- altsaksofon