Bokmålsordboka
endelikt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et endelikt | endeliktet | endelikt | endeliktaendeliktene |
Opphav
norrønt endalykt, av endi ‘ende’ og lykt ‘slutt’Betydning og bruk
Eksempel
- heltens tragiske endelikt;
- han møtte sitt endelikt i et bombeangrep;
- diktaturets endelikt;
- beskrive universets endelikt