Artikkelside

Bokmålsordboka

slutt 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sluttsluttensluttersluttene

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutttil sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henneredd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt