Bokmålsordboka
slutt 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en slutt | slutten | slutter | sluttene |
Opphav
fra lavtysk; se slutteBetydning og bruk
Faste uttrykk
- til siste slutthelt til det ikke er mer (tid) igjen;
helt til endes- de kjempet til siste slutt