Bokmålsordboka
elendighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en elendighet | elendigheten | elendigheter | elendighetene |
| hunkjønn | ei/en elendighet | elendigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være elendig (1);
Eksempel
- verdens elendighet;
- nød og elendighet;
- det ble bare elendighet
- fysisk eller psykisk dårlig tilstand;
Eksempel
- gikt og annen elendighet
- det å være elendig (2);