Artikkelside

Bokmålsordboka

plage 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen plageplagenplagerplagene
hunkjønnei/en plageplaga

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse