Bokmålsordboka
ekspedere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ekspedere | ekspederer | ekspederte | har ekspedert | ekspeder! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ekspedert + substantiv | ekspedert + substantiv | den/det ekspederte + substantiv | ekspederte + substantiv | ekspederende |
Opphav
av latin expedire ‘frigjøre, gjøre ferdig’Betydning og bruk
- betjene kunder, pasienter eller lignende
Eksempel
- ekspedere en kunde;
- vente på å bli ekspedert
Eksempel
- målet med spillet er å ekspedere skurken;
- jeg fikk i oppdrag å ekspedere kona hans