Artikkelside

Bokmålsordboka

ordne

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å ordne	ordner	ordna	har ordna	ordn!ordne!
		ordnet	har ordnet
		ordnet	har ordnet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
ordna + substantiv	ordna + substantiv	den/det ordna + substantiv	ordna + substantiv	ordnende
ordnet + substantiv	ordnet + substantiv	den/det ordnede + substantiv	ordnede + substantiv
ordnet + substantiv	ordnet + substantiv	den/det ordnete + substantiv	ordnete + substantiv

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

bringe orden i
Eksempel
- ordne papirene sine;
- ordne opp i noe;
- det ordner seg
- brukt som adjektiv:
  det var ordnede forhold i foreningen;
  bringe noe inn i ordnede forhold
ta seg av;
sørge for
Eksempel
- den saken skal jeg ordne;
- du får ordne med skyssen;
- vi har ordnet oss med barnevakt