Bokmålsordboka
due
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en due | duen | duer | duene |
| hunkjønn | ei/en due | dua | ||
Opphav
norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelskBetydning og bruk
- i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;til forskell fra hauk (2)
- som etterledd i ord som
- fredsdue
- skyteskive som slynges opp i lufta
- som etterledd i ord som
- leirdue
Faste uttrykk
- hauk og duelek der én deltaker skal prøve å fange de andre