Bokmålsordboka
åre 1
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åre | åren | årer | årene |
| hunkjønn | ei/en åre | åra | ||
Opphav
norrønt árBetydning og bruk
- redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)
Eksempel
- en båt med både årer og seil
- liten fjøl eller plate som ligner en åre (1, 1) med nummer på, brukt i utlodding i stedet for nummerlapper
Eksempel
- salget av årer gikk strykende
Faste uttrykk
- dra/legge inn åreneslutte i arbeidet (på grunn av alder)