Nynorskordboka
søkk 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein søkk | søkken | søkkar | søkkane |
Opphav
norrønt søkkr ‘det å vere nedsokken’Tyding og bruk
tilstand da noko søkk
Døme
- segle båten i søkk;
- i søkk og kav – i ovstore mengder