Nynorskordboka
søkke 2
søkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søkkaå søkke | søkk | sokk | har sokke | søkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sokken + substantiv | sokke + substantiv | den/det sokne + substantiv | sokne + substantiv | søkkande |
Opphav
norrønt søkkvaTyding og bruk
- fare, gli nedetter av eiga tyngd;fare ned på botnen;bli lågare, sige
Døme
- båtane støytte i hop og sokk;
- sola sokk i havet;
- grumset søkk ned på botnen;
- hjula sokk ned i gjørma;
- snøen søkk i hop;
- vere som sokken i jorda – bli heilt borte;
- søkke saman
- gli inn, trengje seg djupt inn
Døme
- øksa sokk godt inn i treleggen
- gje ein dump, kjøvd lyd
Døme
- han gjekk i bakken så det sokk;
- det sokk i heile huset av smellen
- gje eit rykk
- det sokk i henne da ho høyrde det