Artikkelside

Nynorskordboka

svi 1, svide 1

svida

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å svi	svir	svei	har svidd	svi!
		svei	har svide
		sveisvidde	har svidt
å svidaå svide	svid	sveid	har svide	svid!
	svider	svidde	har svidd
	svider	svidde	har svidt

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
svidd + substantiv	svidd + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv	svidande
sviden + substantiv	svide + substantiv	den/det svidne + substantiv	svidne + substantiv
svidd + substantiv	svidt + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv
sviden + substantiv	svide + substantiv	den/det svidne + substantiv	svidne + substantiv
svidd + substantiv	svidd + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv
svidd + substantiv	svidt + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

bli litt brend
Døme
- grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda);
bite (5), stikke (2, 2)
Døme
- såret svei;
- røyken svir i auga;
- nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
- få ei straff som svir;
- ord som svir;
- det svei i hjartet
- brukt som adjektiv:
  ein svidande urett
lide for noko;
unngjelde
Døme
- no skal han få svi for det han gjorde!