Nynorskordboka
slepe 2
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slepaå slepe | sleparsleper | slepte | har slept | slep! |
| slepar | slepa | har slepa | slep!slepa!slepe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slept + substantiv | slept + substantiv | den/det slepte + substantiv | slepte + substantiv | slepande |
| slepa + substantiv | slepa + substantiv | den/det slepa + substantiv | slepa + substantiv | |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med sleip (2Tyding og bruk
- hale etter seg;
Døme
- slepe ein tømmerstokk;
- eg slepte med meg alle handleposane heim;
- han sleper eine foten etter seg;
- dei måtte slepe ungane i seng
Døme
- slepe ein bil
- arbeide hardt;
Døme
- slepe og slite heile livet
- røre seg langsamt;
Døme
- ho slepte seg opp trappene;
- timane slepte seg av stad