Nynorskordboka
slenge 1
slenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slengaå slenge | sleng | slong | har slunge | sleng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slungen + substantiv | slunge + substantiv | den/det slungne + substantiv | slungne + substantiv | slengande |
Opphav
norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengjeTyding og bruk
Døme
- glaset stod og slong i vinden
Døme
- slenge hit og dit på det glatte føret
Døme
- han slong innom av og til
- dukke opp;finnast
Døme
- det kunne slenge ein turist no og da
Faste uttrykk
- gå og slengedrive ikring gjerandslaus;
ikkje ha noko å gjere- eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
- henge og slengedingle laust
- jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
- liggje og slengeliggje uryddig og spreidd
- papira låg og slong