Nynorskordboka
slingre
slingra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slingraå slingre | slingrar | slingra | har slingra | slingr!slingra!slingre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slingra + substantiv | slingra + substantiv | den/det slingra + substantiv | slingra + substantiv | slingrande |
Opphav
samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingerenTyding og bruk
- svinge eller slenge hit og dit
Døme
- kjelken slingra i svingane
Døme
- han slingra bortover vegen
- om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
Døme
- skuta slingra kraftig i den grove sjøen