Nynorskordboka
skjerpe 2
skjerpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjerpaå skjerpe | skjerparskjerper | skjerpte | har skjerpt | skjerp! |
| skjerpar | skjerpa | har skjerpa | skjerp!skjerpa!skjerpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjerpt + substantiv | skjerpt + substantiv | den/det skjerpte + substantiv | skjerpte + substantiv | skjerpande |
| skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | den/det skjerpa + substantiv | skjerpa + substantiv | |
Opphav
i tyding 2 etter svensk; av skarp (2Tyding og bruk
- gjere skarp eller hard
Døme
- skjerpe ein kniv;
- skjerpe brødet over varmen;
- skjerpe tonen i samtala
- vere meir årvak
- skjerpe auge og øyre
- auke (2
- hardt arbeid skjerpar mathugen
- refleksivt: ta seg saman
Døme
- skjerpe seg
- tørke (i sol eller vind)
Døme
- skjerpe fisk, høy
- om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd