Artikkelside

Nynorskordboka

skjelle 2

skjella

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skjellaå skjelleskjellerskjeltehar skjeltskjell!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
skjelt + substantivskjelt + substantivden/det skjelte + substantivskjelte + substantivskjellande

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren