Nynorskordboka
skil 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skil | skilet | skil | skila |
Opphav
same ord som skil (1Tyding og bruk
skjøn, forstand;
rettvis åtferd i høve til andre
Faste uttrykk
- gjere rett og skilgjere jobben sin;
fylle oppgåva si- ho er oppteken av å gjere rett og skil
- gjere skil for seggjere nytte for seg
- han gjorde skil for seg kvar han var
- kome til skils år og alderbli vaksen (og fornuftig)