Nynorskordboka
skil 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein skil | skilen | skilar | skilane |
| inkjekjønn | eit skil | skilet | skil | skila |
Opphav
norrønt skil n fleirtal; samanheng med skilje (1Tyding og bruk
- (åt)skiljing (mellom samanstilte ting);det å diskriminere (2)
Døme
- vegskil;
- det store skilet kom med prentekunsten
- linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida
Døme
- midtskil;
- ha skil på venstre sida
- skiljerom mellom trådane i ein vev
Faste uttrykk
- gjere skil påskilje (2, 5);
diskriminere (1)- gjere skil på folk