Nynorskordboka
samanbrot, samanbrott
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit samanbrot | samanbrotet | samanbrot | samanbrota |
| eit samanbrott | samanbrottet | samanbrott | samanbrotta |
Tyding og bruk
- det å bryte saman psykisk;
Døme
- få nervøst samanbrot
- det at noko går i oppløysing;
Døme
- økonomisk samanbrot