Nynorskordboka
pulsere
pulsera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pulseraå pulsere | pulserer | pulserte | har pulsert | pulser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pulsert + substantiv | pulsert + substantiv | den/det pulserte + substantiv | pulserte + substantiv | pulserande |
Opphav
av tysk pulsTyding og bruk
- om hjarte og puls: banke (2, 2), slå (2, 8);
- gjere noko i ein viss rytme, til dømes sende ut signal
- vere i livleg rørsle
- brukt som adjektiv:
- det pulserande livet i storbyen