Nynorskordboka
berebjelke
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein berebjelke | berebjelken | berebjelkar | berebjelkane |
Tyding og bruk
- bjelke (1) som tener til å bere (3, 5), halde oppe andre konstruksjonsdelar
- i overført tyding: viktig del av lag, firma og liknande
Døme
- medlemspengane er berebjelken i økonomien åt laget