Nynorskordboka
fylking
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei fylking | fylkinga | fylkingar | fylkingane |
Opphav
norrønt fylking; av fylkjeTyding og bruk
- om eldre forhold: oppstilt hær
Døme
- stå fremst i fylkinga
- i overført tyding: gruppe av menneske med felles mål eller felles interesser
Døme
- ei politisk fylking