Nynorskordboka
fylkje, fylke 2
fylkja, fylka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fylkaå fylke | fylkar | fylka | har fylka | fylk!fylka!fylke! |
| å fylkjaå fylkje | fylkjer | fylkte | har fylkt | fylk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fylka + substantiv | fylka + substantiv | den/det fylka + substantiv | fylka + substantiv | fylkande |
| fylkt + substantiv | fylkt + substantiv | den/det fylkte + substantiv | fylkte + substantiv | fylkjande |
Opphav
norrønt fylkja; av folkTyding og bruk
om norrøne forhold: stille opp (hær)
Døme
- fylkje hæren
Faste uttrykk
- fylkje segsamle seg;
stille seg opp- fylkje seg om fanene