Nynorskordboka
driste
drista
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dristaå driste | dristar | drista | har drista | drist!drista!driste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
drista + substantiv | drista + substantiv | den/det drista + substantiv | drista + substantiv | dristande |
Opphav
av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristigFaste uttrykk
- driste seg tilvere freidig nok til;
ha mot til;
våge (2, 2), tore (3, 1)- han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
- ho drista seg til å kritisere forslaget;
- driste seg til å gå ut på kanten
- driste segha mot til å flytte seg i ei retning;
våge (2, 2) seg- driste seg ut i kulda;
- vi drista oss bort til kakebordet;
- driste seg frampå med meiningane sine