Nynorskordboka
våge 2
våga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vågaå våge | vågar | våga | har våga | våg!våga!våge! |
| våger | vågde | har vågd | våg! | |
| har vågt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| våga + substantiv | våga + substantiv | den/det våga + substantiv | våga + substantiv | vågande |
| vågd + substantiv | vågd + substantiv | den/det vågde + substantiv | vågde + substantiv | |
| vågt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt vága; frå lågtyskTyding og bruk
- setje på spel;
Døme
- våge livet for å kome dei til hjelp
- ha mot til;
Døme
- våge seg opp på mønet;
- ingen våga protestere;
- eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
- dei våga ikkje heilt å tru på det;
- korleis vågar du?
- bruke som innsats (2);
Døme
- ho våga 100 kr;
- eg skal våge om så mykje du vil
Faste uttrykk
- det får våge segdet får gå som det vil;
det får stå si prøve- det får våge seg om ikkje alt går etter planen
- våge seg tilvere freidig nok til;
ha mot til;
driste seg til- ho våga seg til å spørje om lov;
- dei vågar seg til å le
- våge segha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
driste seg- ho vågar seg inn i det mørke rommet;
- etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet