Nynorskordboka
drag
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| eit drag | draget | drag | draga | 
Opphav
av draTyding og bruk
- det å dra;
Døme
- eit drag på aksla;
 - eit drag med aksla;
 - gjere nokre drag med penselen;
 - gjere nokre drag med bogen
 
 Døme
- kjenne drag mot noko;
 - kjenne drag mot nokon
 
- kald luftstraum, trekk (2
Døme
- drag frå døra
 
 - side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
- eit typisk drag;
 - eldre drag i målet
 
 Døme
- gje eit drag over nakken;
 - få eit drag over nakken
 
- reiskap til å dra køyretøy eller plog med
 
Faste uttrykk
- ha draget påha tekke på
- han hadde draget på gutane
 
 - i fulle dragfullt, heilt ut
- nyte i fulle drag